Litt om hva jeg bruker dagene til

Aketur

2008-02-07T14:47:00.000-08:00

FLØYEN + SNØ + RUMPEAKEBRETT = MORO!!!!!

Weeeeeeeeee!!!!!!!!!! Fryktelig moro!!!!

FLØYEN + SNØ + RUMPEAKEBRETT = blåmerker både her og der, men likevel:

Weeeeeeeeee!!!!!!!!!! Fryktelig moro!!!!

Thanks Karin og Karen :-)

Riktig godt nytt år

2008-01-06T08:06:00.001-08:00

Så var enda et år forbi og det har vært et begivenhetsrikt år og jeg sitter igjen med mange gode opplevelser og minner. De siste minnene fra året er jul og nyttårsfeiring heime hos mamma og pappa. Jeg har hatt en god og fredfull jul med familien min, hvor avslapping, god mat, lek og moro har stått i fokus. Så nå er jeg klar til å ta fatt på et nytt år med nye muligheter.
Riktig godt nytt år alle sammen - må det nye året bli et godt år.

Så vil jeg også rette en takk til Johannes Lyngseth (som sikkert aldri kommer til å besøke denne bloggen, men dog…) Også denne julen var jeg så heldig å få overvære julegudstjenesten der han sang ”O helga natt”. Det er noe magisk når han står på galleriet og gir oss av sin stemmeprakt, og det føles som taket er i ferd med å lette. I år var det sterkere og vakrere enn noen gang før, og jeg observerte at jeg ikke var den eneste som ikke klarte å holde øyekroken tørr under hans fremførelse. Takk skal du ha, Johannes.

Pepperkakeprosjekt

2007-12-07T12:31:00.000-08:00

Det begynte med en pepperkakejulekalender på folkehøgskolen til julen 2003, og etterpå har ”det balla på seg”. Så siden det året har jeg og Tore møttes før jul for å legge hodene og kreativiteten i bløt for nye pepperkakeprosjekt. I 2004 ble det en pepperkakestall med mennesker og dyr. Året etter var vi på nytt samlet for baking, og siden den gangen har prosjektene blitt foreviget med fotokamera. Forrige uke var det igjen klart for deig, kjevle, forkle, bakepapir, melis og MYE knekk.

Livet her hjemme

2007-11-13T16:00:00.000-08:00

Opprettet jo egentlig denne bloggen fordi jeg skulle begi meg ut på tur i den store verden, men siden jeg nå har denne bloggen likevel, så kan jeg jo fortelle litt om hva jeg kan finne på å gjøre her hjemme også.

Er virkelig gått inn for landing nå, og har rukket å komme meg både på skole og jobb. Faktisk veldig kjekt å være tilbake både på NLA og IKEA.

I helgen ble det hyttetur med en gjeng fra folkehøgskolen, og turen gikk til en koselig hytte på Lindås. Her ble det mye tull og moro, forsøk på fisketur, boklesing, synging, breaking (forsøk på i alle fall), sangtur i stjerneskinnet midt på natten og mye god mat der grauten på lørdagen ble prikken over i-en.

Takk for en superhyggelig helg folkens!

Hjemme igjen

2007-11-03T15:40:00.000-07:00

Jeg kom meg nå på flyet, og turen gikk veldig fint. Trodde 12 timers venting i Moskva skulle bli fryktelig drygt, men det gikk overraskende fint. Onsdagskveld landet jeg på Gardermoen, men siden jeg ikke kom meg videre til Bergen ble det en overnatting i Oslo. Torsdags formiddag var jeg igjen på Gardermoen, denne gangen med Bergen som mål. Da jeg landet på Flesland stod mamma, pappa og søss og ventet på meg, og det var kjempegodt å se dem igjen. Så bar det hjem til resten av familien og god mat og oppdatering på hva som har hendt her hjemme de to siste månedene.

Nå har jeg vært hjemme i tre dager, og jeg har klart å komme meg på skolen to av dem. Må si meg fornøyd med den selv om jet-lag og en lang reise kjennes i kroppen. Men det begynner å komme seg nå og jeg begynner for alvor å lande i Norge. Samtidig våkner jeg om morgenen og det føles som jeg har hatt en fantastisk god drøm om en Mongoliatur, men så ser jeg kofferten på gulvet som det fortsatt ikke er pakket ut av, og jeg smiler ved tanken på at den gode drømmen faktisk har hendt.

Takk til alle som har bidratt til at det ble mulig for meg å ta denne turen. Takk til sjefen min på IKEA som gav meg permisjon, takk til de hjemme som støttet meg på å reise, takk til alle i Mongolia som har tatt så godt i mot meg og gitt meg en opplevelse jeg ikke ville vært for uten og som jeg alltid kommer til å huske med et smil om munnen.

Therese, Norge, Hjertås

Så forsvant Mongolia i horisonten

2007-11-03T15:38:00.000-07:00

Så har jeg landet i Norge og sitter og tenker på alle de gode opplevelsene og minnene jeg sitter igjen med etter denne fantastiske turen. Tenker jeg først vil dele litt av det som hendte de to siste dagene Asia.

Som sagt hadde jeg planer om å prøve meg på å bestille togbillett til meg og Jorunn fra Darhan til Ulaanbaatar, og etter en kort taxitur var jeg klar for utfordringen. Jeg ble møtt av en veldig imøtekommende og hjelpsom dame i billettluken, og etter litt tegning, peking og noen ord på gebrokken mongolsk – ja, så ble det faktisk togbiletter til UB for personer i kupe. Så det var en utrolig stolt og fornøyd stril som gikk fra togstasjonen med billetten på innerlommen. Samtidig var det også vemodig å bestille denne billetten da det påminnet meg at tiden for oppholdet virkelig gikk mot slutten…

Mandagskveld var det middagsbesøk hos Heggdal, som er en norsk familie i Darhan, og det var en kjempekoselig kveld. Så bar det hjem for å pakke og i halv fire-tiden om natten var omsider lokket kommet på kofferten. Etter to timers søvn var det tidlig opp og Helge kom og kjørte oss til togstasjonen.

Det var kommet snøfall i Darhan det siste døgnet, så langs veien stod det ivrige mongolere og feiet bort snøen. At de står slik og måker snø for hånd langs veien i Darhan kan en for så vidt forstå, men en hever øyenbrynene noe mer når en får vite at dette er måten de måker veien på fra Darhan til UB – en strekning som tar tre timer å kjøre med bil. Når jeg kom til Mongolia møtte vi på de samme veiarbeiderne på veien mellom de to byene, men da var det ikke snømåking som var prosjektet på strekningen. Da var det oppmaling av stripen i veien – for hånd!!!

Denne dagen var også den store dagen for politikontroll i Mongolia og vi klarte å bli stoppet av politiet to ganger. Ene gangen trodde han vi var en gjeng med tyskere som ikke kunne trafikkreglene, så etter en liten advarsel fikk vi kjøre videre. Senere på dagen, i UB, ble taxien vi kjørte i stoppet, så etter at sjåføren hadde hatt en liten prat med konstabelen gikk det greit.

Togturen ble en kjekk opplevelse og det var behagelig å sitte i kupeen og legge seg nedpå å sove litt når behovet meldte seg.
Når vi kom til UB ble det en siste handletur, og etterpå traff vi Lina og spiste på en mongolsk bbq-restaurant. OG DEN VAR HELT FANTASTISK!!! Stort og fint, og MYE god mat. Til maten fikk vi også nyte live hestefele-musikk, selv om den ble noe intens og langdryg etter hvert.

Etter middagen ble det en sen kveld på gjestehuset i UB der jeg prøvde å nyte så godt jeg kunne de siste timene mine i Mongolia.
Onsdagsmorgen måtte jeg derimot innse at oppholdet var slutt, for da var det tidlig opp og Lina og Jorunn fulgte meg til flyplassen. Jeg må innrømme at det ble mer vemodig og trist å ta farvel med Mongolia og menneskene der enn jeg hadde trodd, og det var ikke så greit å gå igjennom sikkerhetskontrollen å vite at jeg hadde sett landet og vennene mine der for siste gang på lenge.

Min siste tid i Mongolia

2007-11-02T15:21:00.000-07:00

No har det seg slik at jeg faktisk har kommet hjem til Norge, men siden de siste dagene i Mongolia gikk så fort fikk jeg ikke tid til å oppdatere bloggen de siste dagene. Derfor vil jeg begynne med å legge ut en tekst jeg skrev før jeg reiste fra Mongolia, men som jeg aldri kom så langt at jeg fikk publisert før jeg dro.

En ettermiddag tok jeg og Jorunn en tur på steppene. Det ble skikkelig off-roadkjoring ut på steppene og med vinduene nede ble vi fylt med kald og frisk steppeluft.
Det ble en liten tur opp på en haug, og det var stepper og fjelltopper så langt øye kunne se. Midt ute på steppene stod det en ger og en mann gikk og samlet sammen alle hestene sine.

Deretter fortsatte vi mot et utsiktpunkt og vi fikk se solnedgangen over Darhan med en nydelig utsikt over byen. Det ble raskt kaldt så vi tok beina fatt og gikk i rask gange mot bilen i et herlig måneskinn.
Senere på kvelden ble det taco og settlers hos Gjermund og Kjersti, og det ble en kjempekoselig kveld.

Nå har jeg tatt fatt på siste dagen min her i Darhan, og jeg må innromme det er ganske vemodig at oppholdet går mot slutten.
Kjedelig å gå rundt og måtte si ha det til alle og vite at når en beveger seg rundt her i Darhan så er det for siste gang.
I morgen reiser jeg til UB og jeg og Jorunn har store planer om å ta toget til hovedstaden. Så jeg har fat i oppgave å sørge for å få tak i billetter, noe som blir en skikkelig utfordring med min manglende kunnskap i mongolsk. Ja, ja...vi får nå se om det går - ellers går det vel alltids en taxi.
På onsdag blir det tidlig på ann for å komme seg til flyplassen for å sette kursen mot Moskva og deretter Norge.

Jeg vil gjerne få lov til å takke alle her i Mongolia som har gjort dette oppholdet så kjempekjekt for meg, og en ekstra takk går til Jorunn som har klart det kunststykke å holde ut med meg i nesten to mnd.
Så skal det bli godt å komme hjem til Norge og få se igjen familie og venner.
Vi snakkes veldig snart folkens.
Therese, fortsatt i Darhan.

Flere bilder fra Mongolia

2007-10-24T22:00:00.000-07:00

Dagene fyker av gårde

2007-10-24T04:22:00.000-07:00

Jeg våknet en vakker morgen i Mongolia og skulle se på mobiltelefonen for å sjekke hva klokken var. Men klokken ble glemt da denne strilen hadde fått gladmeldingen vis sms:

GULLET ER KOMMET HEM!!!!!!!!!!
Gratulerer Brann!!! Gratulerer Bergen!!!

Så gleder jeg meg til å se både bilder og film fra den store gullfesten når jeg kommer hjem. Apropos denne hjemreisen så begynner den å nærme seg med stormskritt.

Jeg går nå inn i min siste uke her i Mongolia, og jeg begynner å kjenne at det nærmer seg slutten på dette fantastiske oppholdet. Om en uke fra nå befinner jeg meg i Moskva, og venter på flyet til Gardermoen og norsk jord. Egentlig med veldig blandede følelser jeg må ta farvel med Mongolia og folket her, da jeg har hatt det så utrolig kjekt her. Så vet jeg også at det med stor sannsynlighet er siste gang jeg får oppleve Darhan siden NLM skal legge ned arbeidet i denne byen innen det neste året. På en annen side skal det også bli veldig godt å komme hjem til familie og venner i Norge. Men oppholdet er ikke over enda, og det har da også skjedd litt de siste dagene.

En dag tok jeg meg selv i nakken og fikk meg av sted på shopping. I utgangspunktet ikke en av mine favorittsysler, men av og til kan jeg virkelig få shoppingånden over meg – og det skjedde denne dagen. Jeg fann veien til markedet og var virkelig en helt på å handle. Hadde ikke all verdens tid, men dere skulle sett hvor mye jeg klarte å få med meg etter en knapp time med intens handling. Det kjekkeste var når jeg kom hjem og oppdaget at klærne jeg hadde klart å handle med meg både passet og var veldig gode. Faktisk veldig fornøyd med den, men må innrømme at det var flere fristende ting der, så jeg må nok tilbake en dag før jeg reiser hjem.

På bildet vises inngangen til markedet i Darhan.

Dularhan er en landsby en times kjøring fra Darhan, og her er NLM i gang med et prosjekt med å bygge toalett og vaskerom på en skole. En ettermiddag Jorunn skulle opp å ta en sjekk på åssen byggingen gikk, slengte jeg og Helge oss med. Det ble en veldig koselig tur og det var fint å stå i Dularhan å se solen snike seg ned bak steppetoppene.

På mandag kom Helge, Jorunn og jeg oss av gårde i nitiden om morgenen og satte kursen mot hovedstaden. Det ble en dagstur til UB og jeg fikk unnagjort litt shopping og mye sulling. I UB var jeg også så heldig at jeg fikk møte Onoroo, som jeg ble kjent med forrige gang jeg var i Mongolia. Ho er en mongolsk jente som bor og studerer i UB og arbeider på ullfabrikken som er drever av NLM. Etter hvert kom også Lina farende, og det ble en veldig koselig middag med Helge, Jorunn, Lina, Onoroo og meg. Etter middag, og nesten to timer i køkjøring i UB, kom vi oss etter hvert ut av byen og satte kursen for Darhan igjen.

Og her i Darhan er det jeg befinner meg nå, og her skal jeg nok befinne meg helt til jeg igjen må sette kursen mot UB, denne gang for å rekke flyet hjem.

I UB kom jeg også i fare for å kjøpe noe greier for hjernetrim. Uff…som det er irriterenes å sitte med disse greiene. Så plutselig klarer en de og tror at en ENDELIG har knekt koden. Så skal en imponere de andre med å vise hvor fort en kan ta de fra hverandre, men da var det plutselig ikke så lett igjen. Hmmm….kan bli gal av mindre….
Men NO tror jeg at jeg har løsningen på alle tre – HELT SERIØST ALTSÅ!!!......

Vi snakkes.
Nyt feiringen i Bergen!
Therese, Darhan, Mongolia

Hverdagen min i Mongolia

2007-10-17T21:15:00.000-07:00

Så ble det visst en stund før neste blogginnlegg var klart likevel. Ja – jeg vet jeg er noe treg, men så har jeg da også valgt livsmotto med omhu: ”Bedre sent enn aldri”. Sånn sett skulle det passe meg veldig fint å være her i Mongolia hvor de ikke vet hva det vil si å stresse og der de har et SVÆRT avslappet forhold til denne klokken som tikker og går enten en vil eller ikke. Disse mongolene er et avslappet folk, og de har nok aldri sprunget en meter for å rekke en avtale – i alle fall såg de fryktelig rart på meg når jeg måtte ta beina fatt og beinfly for å rekke frem i tide.

Så har det skjedd en del siden sist, og det første som skjedde etter forrige innlegg var kanotur. Det var en flott og solrik dag, og Helge, Lina, Jorunn og jeg kjørte kanoene til elvebredden og hadde en super dag med padling nedover elven. Det ble en kjempeflott tur på noen timer og jeg koste meg stort. Stort sett holdt de fleste av oss seg oppe i kanoene, men en av kanodeltagerne klarte jo kunststykke å havne på utsiden av dette framkomstmiddelet. (Bare slapp av, Jorunn. Jeg skal være snill å ikke nevne navn). Så der padlet vi nedover elven, mens det ljomet sang fra kanoene i et tappert forsøk på en runde med ”bit for bit”. På veien møtte vi både geiter, kuer, ender, hester og mongolere som hadde sneket seg ut av gerene sin og ryttere som stoppet opp for å skue på disse hvite folkene som sang for full hals, mens de kom farende nedover i elven i en rar farkost. Så tok denne turen en del timer og når vi nærmet oss målet i gamle Darhan var kveldingen begynt å tenke på fremkomst, så vi fikk padle siste stykket med utsikt til solnedgangen over steppene. Tusen takk for turen Helge, Lina og Jorunn – det var fantastisk koselig.

Ellers har det blitt fotballkamp i Darhan, og denne strilen fikk merke at kondisjon er et fremmedord. Varm var det, sliten ble en, men det var utrolig kjekt – til tross for tap.
Så var det tid for samling av alle misjonærene i Mongolia, og alle sammen møttes i Darhan. De voksne skulle ha kurs og jeg fikk gleden av å være med Lina og Helge for å passe på alle misjonærbarna på feltet. Det ble en kjempekjekk dag med tarzansisten, rutsjing, lek i lekeapparat, fotballkamp, trikskonkurranse og MR Bean film. Etterpå inntok hele gjengen Texas for å spise middag, og det ble en veldig koselig avslutning på en kjekk dag.

Ellers har jeg deltatt på søndagsskole med de norske barna her, jeg har vært på shopping med en gjeng misjonærer og jeg gjorde et forsøk på å hjelpe til med å tette vinduer for vinteren.

Helgen som var ble en spesiell og super kjekk helg. Bursdagen til Jorunn stod for døren, og vi reiste til Ulaanbaatar fredagen og når vi kom fram stod middagen klar hjemme hos Edith fra Sveits. Ho hadde disket opp med pizza og dessert, og vi hadde det kjempekoselig der. Så var kvelden kommet og vi var utrolig klar for å få litt søvn, men å få hotell var ikke så enkelt som vi hadde trodd. Etter litt fann vi et hotell som var veldig fint, og det er kjekt å ha prøvd å overnatte på et mongolsk hotell også. Så kom lørdagen og etter en god og lang frokost og enda litt mer søvn, var vi klare for bursdagsfeiring.
Jorunn, Lina, Alice, Edith og meg samlet oss hos Silje, og deretter bar det ut på middag og senere traff vi enda flere og det ble en veldig hyggelig kveld.
Dagen etterpå var jeg og Jorunn invitert til Lina på noe som i utgangspunktet skulle være frokost, men med oss B-mennesker ble det mer et frokost\lunsj\formiddags-besøk. Det var utrolig kjekt og et måltid jeg kommet til å leve på lenge. Tusen takk, Lina – det var kjempekoselig.

I går ble det mer bursdagsfeiring for Jorunn da hun ba alle som hadde anledning med ut på middag på en indisk restaurant her i by`n. Så det ble middag med et knippe nordmenn, en haug med trøndere, et par mongolere, ei fra New Zealand og en amerikaner. Det ble et veldig koselig måltid, og alle såg ut til å ha det veldig hyggelig. Tusen takk for maten, Jorunn.

Som dere kanskje forstår har jeg kost meg stort her i Mongolia – også disse siste ukene. Så begynner tiden for oppholdet å renne ut i sanden, og jeg forstår fortsatt ikke helt hvor denne tiden er blitt av. Jeg skal i alle fall sørge for å nyte de siste ukene jeg får lov til å ha her, så skal jeg være klar for Norge når den tiden kommer.

Vi snakkes, folkens.

Mange hilsener fra Therese, Darhan, Mongolia.

Nyter livet i Mongolia

2007-09-25T06:45:00.000-07:00

Så var det vel på tide med en liten oppdatering her ja, som nok er fare for kommer til å bli veldig omfattende. Må innrømme at jeg har vært dårlig på denne bloggoppdateringen, men jeg skal love å prøve å få orden på det fremover.

Turen til Mongolia gikk superfint, og Jorunn, som jeg skal bo hos, stod klar på flyplassen og så bar det rett til Darhan. I skrivende stund har det plutselig gått tre uker av dette oppholdet, uten at jeg riktig forstår hvor tiden er blitt av. Men det er nå en gang sånn at tiden går og jammen har jeg fått oppleve en del på denne tiden også. Har i grunn ikke gjort de store sprell, men føles likevel som jeg har opplevd så mye da det meste, og så mange småting, er nytt for meg. Livet går sin vante gang, og ting mongolene gjør med den største selvfølge, blir jeg stoppende opp ved å ta inn over meg som en nytt inntrykk av landet, folket og kulturen. For meg er det ingen normal ting å stå opp til lyden av naboer som står i vinduet sitt og roper ut ett annet navn i gården og satser på at denne personen er hjemme og vil svare – og slik kan de stå en stund å rope. Tålmodighet har de også når de skal banke på dører, hvor de gjerne kan bli stående å banke i både 10, 20 og 30 minutt, og gjerne midt på natten om de finner det for godt. Når en da er sovnet er det ikke uvanelig at en kar plutselig finn ut at han skulle gjerne hamret inn en spiker eller ti, eller at han skulle ha boret noen hull i veggen AKKURAT den natten. Så ligg jeg og hører på dette, får et smil om munnen og synes egentlig det er utrolig fasinerende. Så snur jeg meg på siden og eg takknemlig for at jeg sover tungt om natten og da skal det en del lyder til før denne strilen våkner (og jeg har faktisk enda ikke fått bruk for ørepropper som jeg hamstret før avreise). Når morgenen kommer hender det jeg stikken ned på en butikk og kjøper frokost, hvor regningen fort lyder på den nette sum av 7000,-

Jeg liker meg her, jeg. Været i Mongolia har vært fint, og selv om en kjenner at kulden vil snike seg på, så er det likevel mye varmere og mye grønnere enn da jeg var her forrige gang. Det er trivelig å være her nå. Steppene er grønne og venter på å bli gått en tur på, fuglene synger, solen skinner og vi har stort sett både kaldt og varmt vann.

En av de første dagene her var det så varmt at vi var en gjeng som slengte oss i bilen og kjørte til en elv i nærheten, hvor vi fikk oss et avkjølende bad. Det var godt, men myggen der synes tydeligvis også det var koselig å få besøk ved elvebredden…

En dag skulle en gjeng på landsbytur i forbindelse med noen prosjekt NLM har disse plassene. Jeg fikk lov til å være med, og det var en kjempeopplevelse. Der fikk jeg oppleve et annerledes Mongolia enn jeg til nå har opplevd når jeg har vært i Ulaanbaatar og Darhan. Så fikk jeg virkelig merke mongolenes avslappede forhold til dette med tid. Halv ni om morgenen møtte vi opp på kontoret klar for avreise – som avtalt. Etter en drøy time var vi omsider klar for å hoppe inn i bilen og begi oss ut på en tur som etter planen skulle vare i 8,5 time. Så bar det av gårde på hovedveien, men etter en stund ventet steppene. Først en vei som vi i Norge kan kalle en skogsvei, så ble det en dårlig kjerrevei og etter hvert kom det en ”vei” som vi aldri hadde tenkt på som vei i Norge. Men det var utrolig spennende, og med en solid landcruiser gikk det veldig fint.

På turen var vi innom fire ulike landsber og vi besøkte flere skoler, barnehager og sykehus. Lunsjen ble inntatt i sentrum på ene landsbyen, som gav en skikkelig cowboy-feeling, og jeg bare ventet på å finne et skilt med ”saloon” på og noen hest parkert utenfor. Til slutt innså jeg at jeg likevel ikke befant meg i en cowboy-landsby og vi fann en lokal restaurant, og på menyen var det skikkelig mongolsk mat og drikke: båts og melkete. Det var faktisk kjempegodt!!!

Så bar det videre og når klokken nærmet seg det tidspunktet vi egentlig skulle være tilbake, ja – da befant vi oss fortsatt langt ute på steppene på vei til den tredje plassen som skulle besøkes. Etter enda en stund kom innrømmelsen om at de hadde nok kanskje bommet litt på beregningen av tiden, og årsaken var at forrige gang de kjørte der var om vinteren og da hadde de tatt snarveier med å kjøre over store vann og elver. Etterfulgt av denne forklaringen kom spørsmålet om vi synes det var greit å bare overnatte en plass der ute, men etter litt meningsforhøringer ble kursen satt mot Darhan. Så når klokken slo to om natten kunne vi låse oss inn i leiligheten og da var det to nordmenn som sovnet raskt.

Men det var en super opplevelse og jeg er veldig glad for at jeg fikk sjanse til å være med på en slik tur. Så rart å kjøre time etter time før det plutselig dukker opp et lite hus eller en ger, for deretter å kjøre timevis før en ser antydning til sivilisasjon igjen. Plutselig har du en hel landsby foran deg, midt ute i ingenmannsland. Etter som jeg har forstått var dette bare en liten forsmak på de enorme avstandene i dette landet. Så tar bilturer en del lengre tid enn vi hadde beregnet i Norge, da veier mange plasser knapt kan kalles veier, og når vi humpet oss fremover i 30-40 km/t var det en ganske bra fart sammenlignet med det en kan forvente en del plasser i dette landet.

Dagen derpå fikk jeg heldigvis sove lenge, og når jeg stod opp og skulle ut en tur oppdaget jeg at husverten, også kalt Jorunn, hadde tatt nøklene med seg på skolen. Så da bar det bortover mot skolen for å hente disse berømte nøklene, men lite visste jeg om hva som ventet meg der. For der jeg tenkte å snike meg inn, hente nøklene og stikke igjen, der var det tydeligvis noen som hadde andre planer. For når jeg banket på satt både Jorunn og læreren hennas klar til å ha litt mongolskundervisning med Therese. Så der ble jeg drillet på å telle, og jeg skal love denne hjernen måtte konsentrere seg da ja. Men det var egentlig veldig kjekt, men jeg er litt redd for å møte på denne læreren igjen, for disse tallene sitter nok ikke like godt som hun forventer. Så slik gikk det altså til at jeg fikk undervisning i mongolsk på en mongolsk språkskole.

Ellers har det blitt litt besøk her og der, og jeg har vært med på bibelgruppe, norsk samling, bursdagsbesøk og middagsbesøk. I middagsbesøket stod det GRØT på menyen…mmmm…det var godt det!!!

I forrige uke fikk jeg og Jorunn det ærefulle oppdraget å være fosterforeldre for to skilpadder. Den ene norske familien her skulle på ferietur, og de overlot Thea og Jack til oss. Var kjempekoselig det, og selv om Thea ofte krøp under sofaen og vi etter, og Jack var slapp og syk nesten hele uken, ja så synes jeg vi klarte oppgaven bra og nå er de kommet vel hjem til sine eiere.

I slutten av uken ble det hovedstadstur på meg og Jorunn, hvor vi fikk unnagjort litt shopping. Silje, som også er misjonær her ute, bor i Ulaanbaatar og vi overnattet hos ho. Det var en koselig tur og vi hadde to kjekke dager der.

I helgen kom Silje og ei som heter Edith opp til Darhan og det ble en kjempekoselig helg sammen med dem. Det ble rusletur i parken, tur til en Buddha-statue og grilltur ved elven hvor vi fikk besøk av både en mongolsk gutt, hunden hans, en gjeng med sauer og en flokk meg kuer. Det var en super tur, en flott helg og jeg storkoste meg.

De siste dagene har jeg og Jorunn bodd i huset til den ene norske familien som er på tur. Med huset følger to hunder, en kanin og fem høner. Så dagene har startet med å sette vakthunden i bånd, mate dyrene, klappe litt på kaninen og le litt av disse rare hønene. Denne familien har også en hushjelp, så i skrivende stund sitter jeg her på sofaen mens ho går og rydder, vasker opp og lager mat. Egentlig en veldig rar følelse dette med å ha et menneske rundt seg som gjør disse tingene for en, og jeg tror nok jeg ville brukt en del tid på å virkelig bli fortrolig med det.

Slik går nå dagene her i Mongolia – og de går fryktelig fort. Jeg storkoser meg og har det bra, og gleder meg til å lære nye ting om Mongolia hver dag.

Håper alt står bra til med dere i hjemlandet, både på Knatten, på NLA, på IKEA og venner og familie ellers. Så skal jeg prøve å unngå at det blir tre uker til neste oppdatering.

Vi snakkes folkens.

Mange hilsener fra Therese, Bataljonen, Darhan, Mongolia.

Avreisen står for døren

2007-09-02T05:19:00.000-07:00

Da nærmer avreisen seg for alvor, og pakkingen er kommet i gang. Ja, eg har da i hvert fall pakket ut fra kofferten etter forrige tur og tømt den for Bulgaria-sand. At den nå ligger tom på rommet mitt er en annen sak, så etter min definisjon: eg er så ABSOLUTT i gang.

Merker at det begynner å nærme seg nå som eg må begynne å si ha det til venner og familie. Men eg skal virkelig nyte siste døgnet her heime, før eg skal nyte to mnd i Mongolia, for deretter å skulle få glede meg til å komme heim igjen.

Så da må dere kose dere stort alle sammen – det skal i alle fall eg gjøre. Skal nå forsøke å skrive litt om åssen tingenes tilstand er borte i Asia, men våger ikke love noe da nettet nok er noe mer ustabilt enn her heime.

Men da er eg klar! Ja-må vel få noe i kofferten først – men DA er eg klar! Så, for en stund, skal igjen kveldsutsikten fra altanen heime byttes ut mot utsikten over steppene i et spennende, ukjent land.

Sommeren som er over

2007-08-26T16:07:00.000-07:00

Ja - var no liksom så godt i gang, så jeg prøver meg like godt på et nytt innlegg jeg.

Sitter her og tenker på at sommeren for alvor nærmer seg slutten og at jeg om en uke skal være klar til avreise til Mongolia. Så ble det slik at jeg begynte å tenke på denne sommeren da, og måtte bare konkludere med at den har vært SINNSYKT BRA!!!

Har tilbrakt en del timer på Ikea og har hatt det veldig fint der med veldig greie kollegaer og STORT SETT hyggelige kunder.

Så kom en uke jeg ALDRI kommer til å glemme, hvor turen gikk til deilige Denmark.
En super tur med en FANTASTISK gjeng!!!

Tusen takk til Tormod, Anders, Andreas N, Tore, Kristian, Andreas T, Eirik, Birger, Ida, Ingrid, Karen, Hanne, Kari Helene, Karin og Stine.

Så kom jo den store familieturen som ble helt uforglemmelig!!!

Detta va KANON folkens, og med familen samla er det klart at UNO stod på planen for kveldene.

Dokke er virkelig gode. Mamma, pappa, bror, meto, søss, undik og jazzo - virkelig glad i dere.

Velkommen

2007-08-24T14:08:00.000-07:00

Heisann. Her var da bloggen som skal fortelle litt om denne jenten.
Har aldri tenkt på dette med blogg i grunn, men etter "press" fra arbeidskolegaer (tja...arbeidskolega i grunn), ja - så ble det visst en blogg på meg også til slutt.
Men utrolig koslelig at du spurte. Takk for det, mi kjære grautvenninne på Ikea.

Anledningen for denne forespørselen er min nært forestående tur til Mongolia, som nærmer seg med stormskritt. Så da får jeg se om jeg får lagt ut noen kloke ord fra landet der øst, så hadde det vært veldig kjekt med litt tilbakemeldinger på åssen tingenes tilstand er i gamlelandet.
Må jo vite om skolen min fortsatt står, åssen hverdagen er i kassalinjen på Ikea og om noen har noen gode råd om hva som bør oppleves i Mongolia før eg forlater det.

Men da er jeg tydeligvis i gang med denne bloggingen da, og satser på at jeg kommer litt mer inn i disse finessene etter hvert.

Vi snakkes, folkens.

Therese, fortsatt i Åsane